Ny media kunst

Kunst handler om kommunikasjon, både mellom forfatter og leser, og mellom lesere. Der vitenskapen handler om fakta handler kunsten om følelser. Vitenskap og kunst har likevel alltid vært koblet sammen fordi kunstnere har brukt moderne teknologi og viten til å uttrykke følelser. Det var matematisk kunnskap som lå til grunn for utviklingen av perspektiv-begrepet innen billedkunsten i Renessansen, og teknologiske oppfinnelser som fotokameraet, filmkameraet, fjernsyn, datamaskiner og internett har utløst en kulturell revolusjon i vår tid.

I prosjektet ArTe bruker vi begrepet ny mediakunst til å beskrive kunstverk som inkluderer digitale bilder, animasjoner, digital musikk, dataspill, digital poesi og litteratur, datamaskinbaserte installasjoner og roboter.

Tidslinje

For å kunne forklare begrepet ny mediakunst og for å kunne gi en kontekst til denne teksten, må vi rekonstruere noen historiske hendelser og fakta. Den oppsummeringen som nå følger er hverken et stykke kunsthistorie eller et stykke teknologihistorie, men heller et sammendrag som gir en kontekst til de to viktigste temaene i ArTe: forholdet mellom forfatter, publikum og kunstverkets medium, og den teknologien som gjør kunstverket mulig. Med forfatter mener vi her den som står bak kunstverket.

Kunst og teknologi har som sagt alltid vært koblet sammen. La oss ta en rask titt på noen historiske perioder:

  • 1800 – 1900
    • Forfatter og publikum: På 1800-tallet representerte romantikken en svært følelsesladet kunst som var rettet mot middelklassen, altså folket, heller enn overklassen i form av rike adelsmenn. Kjente kunstnere innen romantikken er Goethe og Beethoven.
    • Media og teknologi: Mellom årene 1826-1827, klarte franskmannen Joseph Nicephore Niepce å lage det første fotografiet. Senere, i 1988 produserte Kodak det første bærbare kameraet slik at vanlige mennesker nå kunne ta bilder hvor som helst. Levende bilder, eller filmteknologien, så dagslys i 1895 da brødrene Lumiere lagde det første filmkameraet.
      Rundt 1875 ble telefonen oppfunnet. Det hersker tvil rundt hvem den opprinnelige oppfinneren var. Antonio Meucci, Alexander Graham Bell og Thomas Edison er alle oppfinnere som har tatt æren for oppfinnelsen.
  • 1900 – 1940
    • Forfatter og publikum: Modernismen innen kunsten kjennetegnes, i likhet med romantikken, ved at kunsten og dens publikum nærmer seg hverandre. Innen modernismen skjer dette først og fremst ved at kunstverket speiler folks hverdagsliv og dermed også den teknologiske utviklingen. Den italienske forfatteren Filippo Tomasso Marinetti lanserte Futurist bevegelsen, en kunstbevegelse inspirert av teknologiske nyvinninger som film, fly, og høyhastighetstog. Breton gir ut det Surrealistiske Manifest. Arbeidet til kunstnere som Marcel Duchamps (1887-1968) er med på å snu fokuset fra det objektive til det subjektive og personlige. Duchamps utforsker også hvilken rolle publikums interaksjoner med selve kunstverket spiller. Kunstnere blir stadig friere til å uttrykke seg slik de vil i det mediet de vil.
    • Media og teknologi: I 1907 produserte brødrene Lumiere sin første fargefilm. Allerede på slutten av 1800-tallet ble det eksperimentert med bildesendinger, og regelmessige fjernsynssendinger begynte i Tyskland i 1929. Både billedkunst, billedhugging, design, film, mote, tekstil, litteratur og arkitektur, samt kombinasjoner av disse retningene, ble nå sett på som arenaer for kunsten.

    Bilde av “Rotary Glass Plates, Precision Optics”, , en motorisert skulptur, bygd av Marcel Duchamp, with help from Man Ray, in 1921.

    Video “Marcel Duchamp with John Cage”, World Community – Dada – Surrealism.

  • 1940 – 1960
    1. Forfatter og publikum: På slutten av 1950-tallet satte kunstnere som John Cage og George Brecht søkelyset på viktigheten av event and performance participation, altså viktigheten av publikums deltakelse i kunsten. Disse kunstnerne la det artistiske grunnlaget for “Fluxus”, et nettverk av kunstnere som blandet ulike medier og kunstretnigner i sine verk, og som skulle bli toneangivende for det neste tiåret.
    2. Media og teknologi: ENIAC (Electronic Numerical Integrator and Computer) blir presentert ved University of Pennsylvania i 1946. I 1951 ble den første UNIVAC kommersielt tilgjengelig.

    Et bilde av Eniac Electronic Numerical Integrator and Computer

  • 1960 – 1970
    1. Forfatter og publikum: Etterhvert som Pop Art utviklet seg var ikke kunstnere lenger like redde for å blande forskjellige medier og sjangre og å kopiere det andre har gjort. I 1962 lagde Andy Warhol Marilyn Diptych, det berømte kunstverket av Marilyn Monroe.
      Deltagelse- og event-basert kunst vokste ut over modernismens grenser og satte publikums deltagelse i sentrum. Se blant annet Yoko Onos kunst og Umberto Ecos teorier. Nam June Paik, videokunstens far, utviklet konseptet Magnet TV i 1965. Amerikaneren A. Michael Noll og tyskeren Frieder Nake er kunstnere som eksperimenterte med datamaskin-kunst. I 1965 ble den første datamaskin-kunstutstillingen holdt i New York.
    2. Media og teknologi:
      I 1969 knyttet ARPANET for første gang to datamaskiner til hverandre. Arpanet kan sees som starten på dagens internet.

    Bilde av Andy Warhols Marilyn Monroe Diptych fra 1962

    Bilde av Frieder Nake: Multiplication Series 31, detalj, China ink på papir, 50 x 50 cm, 1967

  • 1970 – 1980
    • Forfatter og publikum: Politisk orienterte kunstnere som Les Levine og Frank Gillette eksperimenterte med videokunst. Andre kunstarter enn bøker, billdekunst og billedhogging ble stadig mer akseptert av et større publikum, samtidig som publikums deltakelse blir viktigere. Kunstnere som Galloway og Rabinowitz eksperimenterer med post-kunst og andre deltakerbaserte medier, som radio, telefon og fax. Den første Ars Electronica festivalen blir holdt i Linz i 1979.
    • Media og teknologi: I 1974 utviklet Vinton G. Cerf TCP/IP protokollen. IP betyr Internet Protocol. Dette var den første utgaven av de reglene som bestemmer hvordan informasjon blir sendt som små elektroniske “pakker” mellom datamaskiner. I slutten av 1979-tallet ble Usenet utviklet – en stor diskusjonsgruppe drevet av servere plassert i forskjellige land og med brukere i mange land.
  • 1980 -1990
    • Forfatter og publikum: I 1989 lagde Jean-Pierre Yvaral “Mona Lisa” (et digitalt manipulert fotograpi). Kunstverk som Yvarals “Mona Lisa” stiller viktige spørsmå om forfatterskap – eller eierskap – til kunstverk og til kopiering av kunstverk. Disse spørsmålene vil bli stadig viktigere for samfundet i årene som kommer.
    • Media og teknologi: Free Software Foundation (FSF) er en amerikansk stiftelse med det formål å spre fri programvare og beskytte rettighetene til brukere av slik programvare. Organisasjonen utga i 1989 et enkelt lisens for all programvare, GNU General Public License (GPL). Dette lisenset er en viktig del av konseptet “copy left”, som er en motreaksjon til begrepet “copyright”.

    Bilde av Yvaral’s “Mona Lisa”, 1989

  • 1990 – 2000
    • Forfatter og publikum: Kunstnere begynte umiddelbart å utnytte internetteknologien. De skapte nye måter for publikum å delta i kunsten, men også måter for publikum å være med på å skape kunst. Se for eksempel Muntadas The File Room, som er en online database opprettet i 1994, som stadig vokser ettersom brukere legger til filer. Se også The Thing og Rhizome.
    • Media og teknologi: Photoshop 1.0 slippes i 1990. Årene etter dukker det opp digitalkameraer i butikkene. Bilder kunne nå lastes opp til datamaskiner og manipuleres. Den første multimedia datamaskinen kom i 1991, og viktige nyheter var CD-ROM stasjonen og lydkortet. Hurtigheten på mikroprosessor-baserte datamaskiner ble så stor at det ble mulig å lage musikk ved hjelp av generelle program og algoritmer. I 1991 ble den første nettserveren installert ved Stanford Linear Accelerator Center i California. I 1992 ble den første nettleseren sluppet av CERN som fri programvare, og verden hadde totalt 50 nettservere. Operativsystemet Linux (utviklet av Linus Thorvald i 1991) vant en kunstpris ved Ars Electronica i 1994. Selskapet Google blir opprettet i 1998.
  • 2000 – 2009
    • Forfatter og publikum: Delt forfatterskap og kollektiv produksjon står sentralt i mediakunsten. Se arbeidet til Phiffer (hacker og aktivist) og Zer-Aviv (kunstner) på shiftspace, hvor de tilbyr et sett med frie verktøy for arbeid med delt forfatterskap. Det nye Ars Electronica Center åpner i Linz. Hjertet i dette senteret består av tusen m2 hvor kunstnere og vitenskapsmenn, skoleelever og studenter, barn og foreldre kan eksperimentere, arbeide og leke. Det viktigste spørsmålet senteret ønsker at man skal stille seg er: “Hvilken innvirkning har den teknologiske utviklingen på meg og mitt liv?”
    • Media og teknologi: Innen den nye generasjonen av internett- programutvikling, kalt Web 2.0, er det brukerne selv som skaper produktet. I skrivende stund (2009) er det 100 millioner bilder på Flickr, 130 millioner arbeid som har Creative Commons lisenser, 150 millioner brukere på Facebook som deler bilder og videoer, og over 450 millioner brukere på Skype. Tilsammen bruker 1.574 billioner mennesker internettet. Rundt år 2009 fins det over 3 billioner mobiltelefoner samtidig som verdens totale befolkning er rundt 6 billioner. Til og med de billigste mobiltelefoner er utstyrt med foto- og videokamera, noe som gir halve verden muligheten til å lage og dele media. Det er faktisk flere som bruker internettet via enn mobiltelefon enn via en datamaskin.

    Bilde: Children at Ars Electronica, 2008
    Video: Ars Electronica, 2008 Åpningsforestillingen.

Ny mediakunst i Norge

Her skal vi se nærmere på noen norske kunstnere som driver med ny mediakunst. For hver kunstner nevner jeg minst et av hans eller hennes kunstverk og forklarer hvorfor jeg har tatt han eller henne med på denne listen. Du som leser dette må gjerne komme med innspill til ArTe om ny mediakunst og kunstnere relatert til denne sjangeren.

Arne Nordheim

Arne Nordheim er en norsk komponist og en pioner innen elektronisk musikk i Norge. Han gjorde sitt gjennombrudd på slutten av 1950-tallet, og siden har hans verker blitt spillt av internasjonale orkestre og musikere. I sine tidlige arbeid brukte Nordheim utstyr fra teknisk akustikk, som sinus generatorer og båndopptakere, noe man som oftest fant i radiostudioer. På starten av 1960-årene dro han til et radiostudio i Warzawa for å lage musikk, og mye av denne musikken ble senere brukt i Arnold Haukelands skulptur “Ode to Light” som står i Skjeberg.
“Ode to Light” ble installert i samarbeid med den akustiske avdelingen ved NTH (NTNU) i 1968.

“Gilde”, på NTNU Gløshaugen, er utviklet gjennom det siste tiåret og er et samarbeid mellom Carl Nesjar og Soundscape Studios (Robin Støckert, Sigurd Saue og Øyvind Brandtsegg). Kunstverket er et lydsystem med 24 “flyttbare” lydkanaler. Lydens bevegelse er bestemt av parametre som for eksempel antallet mennesker i bygget, vær- og lysforhold, fødselsdagene til kjente komponister, og så videre. Tilhørende neonskulpturer kontrolleres av det samme systemet.

Arne Nordheim er en kunstner som er relevant for ArTe. Han er en av de første norske kunstnerne som samarbeidet med personer med vitenskaplig bakgrunn for å kunne bruke elektronisk utstyr til å lage lyd (media og teknologi). Nordheim utfordrer forholdet mellom forfatter og publikum ved å trekke lydinnstallasjoner inn i det offentlige rom. I tillegg samarbeider han med andre kunstnere ved å mikse lydmiljøer til andre kunstverk, som skulpturer (som i “Ode to Light”) og neon-kunst (som i “Gilde”).

Ressurser
Bilde: Gilde er et samarbeid mellom to kunstnere, hvor den ene jobber med lyd (Nordheim), og den andre med lys (Nesjar), og med IT-ingeniører (Soundscape). Kunstverket står ved Realfagsbygget på NTNU.
Video: “Ode to Light” er et ny mediakunstverk som ikke kan sees som datamaskinkunst, men heller som elektronisk kunst. “Ode to Light” er en viktig kommentar til forholdet mellom kunsten og vitenskapen.

Espen Gangvik

Espen Gangvik er en norsk ny mediakunstner som jobber i Trondheim. Han bruker IT-systemer for å lage skulpturer. Han er grunnleggeren av Trondheim Elektroniske Kunstsenter (TEKS). TEKS er en organisasjon som skal være til hjelp for ny mediakunst i Trondheim. Gangvik er også hovedmannen bak festivalen Matchmaking. Festivalen startet i 2000 og inviterer hver høst viktige internasjonale ny mediakunstnere. Blant disse kan vi nevne Stelarc, Roy Ascott, Natalie Jeremijenko og Victoria Vesna. Gangvik har også lenge samarbeidet med forskere og studenter ved NTNU.

Det er to grunner til at Gangviks arbeid er relevant for ArTe. For det første er han en nettverksbygger i miljøet rundt den norske ny mediakunsten (deltakende kunst). For det andre er skulpturene hans avhengig av IT-prosesser, uten at dette gjør dem til IT-objekter (media og teknologi), men heller tradisjonelle skulpturer som er installert i det offentlige rom eller utstillt på museer.

Ressurser
Bilde: Espen Gangviks Transformer er en skulptur som hele tiden forandrer stilling og lager nye former, og hvor selve bevegelsen er en del av skaperkraften.

Kristin Bergaust

Kristin Bergaust er en norsk kunstner og professor. Hun har vært aktiv i det norske ny mediamiljøet i mer enn tyve år. Bergaust er relevant til ArTe fordi hun har brukt digitale medier i sin kunst i mange år (media og teknologi). Hennes samarbeid med kunstneren Alexis Parra gir oss eksempler på hvordan man kan utnytte internetteknologi og videokunst for å utforske politiske, geografiske, språkmessige og kulturelle spørsmål på en meningsfull måte. I verket “La Conferancia”, for eksempel, klarer Bergaust og Parra å engasjere geografisk spredte kunstnere til å formidle et budskap om “la amistad y la distancia” (vennskap og avstand).

Ressurser
La Conferencia er en video basert på kunstverket av Kristin Bergaust og Alexis Parra.

Samir M’kadmi

Samir M’kadmi er kurator og samtidig en kunstner som jobber med video og lyd. Vi skal her si noe om hans kunstverk “Sonic Onyx”. “Sonic Onyx” er en interaktiv kunstinstallasjon ved Blussuvold skole i Trondheim, bestillt og betalt av Trondheim kommune. Skulpturen gjør det mulig for publikum å spille av filer via Bluetooth, altså via mobiltelefoner, laptoper eller palmtops.

Skulpturen har 14 ben som ender i en stor hvit halvkule. Denne halvkule inneholder en Bluetooth sensor, og lyser opp i forskjellige farger ettersom hvilke filer den mottar. Skultpuren kan motta både lyd, tekst og bildefiler, som den så gjør om til lyd, mikser med andre lydfiler, og spiller av.

“Sonic Onyx” er spesielt relevant for ArTe fordi forfatteren ønsker å engasjere publikum, bestående av ungdom, til å leke med lyd (media og teknologi) gjennom å samhandle med skulpturen og med hverandre.

Ressurser

Video av Sonix Onyx som står i bakgården ved Blussvold ungdomsskole i Trondheim.
Bilde: Sonix Onyx

Øyvind Brandsegg

“Flyndre” er en lydinnstallasjon som står på Inderøy, Norge, fra 2006 til 2016. Lydinstallasjonen er laget av komponisten, musikeren og programmereren Øyvind Brandtsegg, og er satt til Nils Aas eksisterende skulptur med samme tittel ved Straumen på Inderøy i Norge. Om du vil kan du høre på musikken som skulpturen spiller ved å gå til nettsiden flyndresang. Lyden er generert av en algoritmeprosess som er påvirket av lysforhold, temperatur, tidevannet, månefasen, samt dato og tid. Verket skal stå i ti år, og musikken forandrer seg stadig gjennom denne perioden. Skulpturens lyd er styrt av servere som står ved NTNU i Trondheim, mens selve skulpturen befinner seg omlag 100 km nord for Trondheim. Skulpturen og serveren kommuniserer ved hjelp av ethernet streaming-teknologi.

Brandtsegg er relevant for ArTe på grunn av hans nære samarbeid med teknologer og fordi han selv er en programmerer (media og teknologi). Brandtsegg utfordrer forholdet mellom forfatter og publikum ved å bringe lydinstallasjoner inn i det offentlige rom. Han er aktiv i miljøet rundt fri programvare og samarbeider med andre kunstnere i tillegg til å mikse lyd for andre kunstverk, som med “Flyndre”.

Ressurser
Bilde av “Flyndre”, Inderøy, Norway 2006-2016.

Den frie veggen: Hvem er forfatteren?

Den frie veggen er en nesten 5 meter stor LED skjerm med 80 x 30 pixels oppløsning! For å være helt nøyaktig er skjermen 480 cm x 180 cm stor. Veggen er laget i forbindelse med SArt prosjektet ved Institutt for Data- og Informasjonteknologi. Om man åpner linken ovenfor får man se et bilde av veggen, og får adgang til et program som kan brukes til å forandre veggens innhold. Innstallasjonens kildekode er åpen og kan forandres.

Dette kunstverket er relevant for ArTe fordi det er et eksempel på LED basert kunst (media og teknologi) og fordi det utfordrer forholdet mellom forfatter og publikum gjennom å oppfordre publikum til å forandre koden som driver installasjonen.

Ressurser
Bilde av Den frie veggen ved NTNU.
Video av Den frie veggen ved NTNU.

HC Gilje

Gilje utforsker i sin kunst hvordan lydteknolog kan brukes til å omforme, skape, utvide, forsterke og tolke fysiske rom.

HC Gilje er en relevant kunstner for ArTe fordi han bruker Arduino teknologi til å skape kunstverk (media og teknologi).

Ressurser
Nettside: “Conversation with spaces”, laget ved hjelp av Arduino teknologi.

Laura Beloff

Beloff er en finsk kunstner som også var professor i mediakunst ved Kunstakademiet i Oslo fra 2002 til 2006. Hennes kunstverk kan beskrives som sære kles-objekter, programmerte strukturer og deltagelses-avhengige nettverksinnstallasjoner. Verkene kombinerer teknologi og forskjellige media – fra video, tekstiler og lyd til skulpturelle og organiske materialer. Mange av hennes verk stiller spørsmål rundt individet i det globale samfundet som forsøker å tilpasse seg en komplisert og høyteknologisk verden, som blir stadig mer mobil. Typiske kjennetegn for hennes arbeidsmetode er samarbeid med andre kunstnere, musikere og dataingeniører.

Beloff er en relevant kunstner for ArTe fordi hun utfordrer begrepet samarbeid mellom kunstnere (forfatter og publikum) og fordi hun utnytter forskjellige media (media og teknologi). Hun har jobbet spesielt mye med barn, som i TRATTI-prosjektet.

Ressurser
Laura Beloffs nettside.
Bilde av TRATTI av Beloff & Pichlmair 2006.


Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: