Åpenhet

Datamaskiner ble opprinnelig brukt til å gjøre utregninger. Dette er grunnen til at en datamaskin på engelsk kalles en “computer”, etter det latinske ordet “computare” som betyr “å kalkulere”. Noen oppdaget tidlig at datamaskiner ikke bare kan brukes til å utføre regnestykker, men at de også kan benyttes som maskiner for å skape og dele kultur. Kultur som kan deles og skapes ved hjelp av datamaskiner er bøker, musikk, video og spill, men også selve datamaskinens programvare kan regnes som kultur. I ArTe ser vi på disse kulturelle objektene med to perspektiv: forholdet mellom forfatter og publikum, og mediets format og verktøy. I denne sammenhengen betyr åpenhet omtrent det samme som frihet. I ArTe bruker vi begrepene fri og åpen om hverandre.
Nå skal vi se nærmere på tre viktige sider ved åpenhet: lisenser, formater og verktøy.

Forfatter – publikum (lisenser)

Lisenser bestemmer hvem som kan bruke og lage kopier av kulturelle objekter, som for eksempel filmer og musikk. En veldig viktig lisens er GPL (Gnu Public License). GPL er en del av ideen “copyleft”, som er en ny måte å tenke eierskape. Copyleft er et ordspill på det mer kjente begrepet “copyright”. Der copyright-lisenser forbeholder alle rettigheter til en datafil til én eier, gir copyleft-lisenser alle mottakere av en datafil rett til å bruke, kopiere, modifisere og distribuere datafilen. Det som gjør copyleft-lisensiering spesielt er at ingen kan kreve eierskap til noen av kopiene som distribueres, altså: alle kan dele, men ingen kan eie. På samme måte som GPL er en lisens som ble skapt for bruk på software, består Creative commons av en samling lisenser som gjør det mulig for en forfatter å velge hvilke begrensninger som skal gjelde for det han eller hun har laget. Lisensen som bestemmer hvordan innholdet på siden Artentnu.com og alle bidragene til siden kan brukes er et Creative commons-lisens. Organisasjoner som ønske å bygge forretningsmodeller og ideer rundt åpen kildekoding (OSS) har også laget lisenser, for eksempel Apache, som er en lisens som er mindre begrensende enn GPL når det gjelder regler for kjøp og salg.

Mediaformat

Åpne filformat er standardiserte, det vil si gitt en fast form, av internasjonale standardiseringsorganer som ISO (International Organization for Standardization). Beskyttede formater er formater som er utviklet og eid av enkeltorganisasjoner eller en samling av organisasjoner. Her kan du se de vanligste filfomatene:

  1. Lyd: åpne (ogg FLAC, ogg Vorbis, ogg Speex); beskyttede (mp3, mp4, m4a, wav (Microsoft), aiff (Mac))
  2. Bilde: åpne (xcf, png, svg, tiff); beskyttede (jpeg, gif)
  3. Video: åpne (ogg Theora); beskyttede (mov, wmv, avi, mpg)
  4. Tekst: åpne (odf, pdf, html, xhtml, xml, css z); beskyttede (doc, ppt)

Når du vil lagre noe i et åpent format, kan du se på filmenyen og velge “lagre som…” for å se om et akseptert filformat er tilgjengelig på listen over filtyper. Hvis du ikke finner et kan du spørre oss om verktøy som kan konvertere filen til det ønskelige formatet. VLC kan brukes til å konvertere mellom lyd og videoformat. Xcf er GIMP’s opprinnelige format, og tar vare på lag (layers). GIMP kan eksportere png. Inkscape lagrer svg og eksporterer png. Odf og pdf er tilgjengelige i de siste versjoner av alle større tekstbehandlingsprogrammer, som OpenOffice og Microsoft Word.

Om du ønsker å laste opp en fil til denne bloggen, gir wordpress deg disse mulighetene:

  1. Lyd: mp3, mp4, m4a, wav, ogg
  2. Bilde: jpg, jpeg, png, gif
  3. Video: mov, wmv, avi, mpg
  4. Tekst: pdf, doc, ppt, odt

En videofil er som regel langt større enn en billedfil. Noen format har som hensikt å spare plass (slik jgp-formatet gjør for bilder), mens andre format har til hensikt å tillate en best mulig kvalitet. De verktøyene du bruker vil ofte avgjøre hvilke format filene får. Det er viktig å bruke tid på å tenke og diskutere hvilke av de tilgjengelige formatene man skal bruke. Det er ved å tenke, diskutere, samt å ha kunnskap om de forskjellige formatene, at du kan gjøre gode valg når du arbeider med mediafiler.

Verktøy for OSS

Med Open Source Software (OSS) mener vi de dataprogrammene som man fritt kan bruke, utforske og forandre kildekoden til. Vi har valgt åtte aktuelle verktøy med åpen kildekode som gjør det mulig å lage bilder, animasjoner, lydfiler, digitale fortellinger og interaktive installasjoner.
Hvert av verktøyene er linket til den nettsiden hvor de kan lastes ned fra. Vi vil gi en kort beskrivelse av hvert av verktøyene. Om et av verktøyene har et opplagt kommersielt alternativ så oppgir vi dette sammen med prisen. Hvert av verktøyene er tilgjengelig for unix, Mac OS og Windows, om det ikke står noe annet. Noen verktøy, som Scratch, er ikke gratis versjoner av av eksisterende kommersielle verktøy, men nye og unike verktøy som er utviklet for å øke læring og kreativitet hos ungdom. Det fins andre lister over OSS-verktøy for skoler og studenter, selv om de stort sett inneholder det samme som vår liste:

  1. schoolforge
  2. art and code (kunst og kildekode)
  3. educational freeware (gratis undervisningsrettet programvare)

Vi har valgt ut verktøy med tanke på ArTe’s mål:

  1. Åpenhet: For hvert verktøy ser vi på kildekodens grad av åpenhet og formatet på de ferdige filene.
  2. Brukerstøtte for ungdom: For hvert verktøy ser vi på graden av brukerstøtte for ungdom. Vi har valgt bort de verktøyene som krever kunnskap om matematikk eller programmering som ligger over det man kan forvente av en tenåring.
  3. Ny mediakunst: Vi har forsøkt å velge verktøy som tillater produksjon og manipulasjon av lyd, bilde, fysiske installasjoner, programvare og digitale fortellinger.
  4. Samarbeid og deling: Vi ser på verktøyets muligheter for å dele og samarbeide.
  5. Informasjonsteknologi: Et av ArTe prosjektets mål er å skape interesse for IT-studier. Når vi har valgt ut verktøy har vi spurt oss selv “gjør dette verktøyet brukeren bevisst på IT-spørsmål, som for eksempel programmering?”.

Arduino

Arduino er et datakort med åpen kildekode. Konseptet er tiltenkt kunstnere, designere og andre som er interessert i å lage interaktive gjenstander eller miljøer. Arduino-kort kan bygges for hånd og alle intruksjonene er gratis her eller de kan kjøpes. Å kjøpe et komplett sett for å kunne delta på en Arduino-workshop koster 50 Euro (mindre enn 500 NOK). Arduino er imidlertid ikke designet for ungdommer, og Arduino workshops med flinke lærere burde arrangeres for å sikre en kreativ bruk av dette verktøyet. Vi oppfordrer de som er interessert i å bruke Arduino til å ta kontakt med oss i ArTe prosjektet. Vi overveier muligheten for å arrangere et eller flere Arduino-workshops for ungdom om det skulle være interesse for dette. Når det er sagt er det ikke umulig for motiverte og kreative tenåringer å få til interessant ting med Arduino på egen hånd.

Ressurser
Bilde av et Arduino-brett
Galleri over prosjekter.
Video som viser Arduino konseptet.

Audacity

Audacity
støtter lydopptak, redigering og lagring i forskjellige format. Det er enkelt å bruke og har de samme funksjonene som en kassettspiller: spill av, spol fram og tilbake, og opptak. For å kunne samarbeide i Audacity bør man opprette et Audacity-prosjekt. For å spille av arbeidet i andre program eller sende det til andre kan man eksportere lydfiler som ogg, wav og mp3. Lignende kommersielle alternativ er Apple Logic Studio ($499), Cubase ($599) og Garageband (gratis med Mac OS X).

Ressurser
Video tutorial

GIMP

GIMP.org støtter billedmanipulasjon og retusjering. Programmet kan kjøres i flere språk og dekker de fleste billedformat som jpeg, png, gif, xcf (GIMPs originalformat) og Photoshops originalformat. Hvis flere personer samarbeider i bruken av GIMP er det lurt å alltid dele filene i xcf formatet, fordi de gir bedre kvalitet. GIMP har både enkle og avanserte funksjoner, som animasjoner i formatet GIF, men for å virkelig forstå fordelene med GIMP må man forstå konseptet med laginndeling (layers). Programmet tilbyr opplæring både for nybegynnere og erfarne brukere. Adobe Photoshop ($1000) er det kommersielle alternativet til GIMP.

Ressurser
Video tutorial
Norsk nettside for GIMP.

Inkscape

Inkscape er en vektorbasert grafikkverktøy. Hovedforskjellen mellom en vektorbasert fil og en fil som er lagd med piksel-baserte verktøy er at den vektorbaserte filen kan forminskes og forstørres uten problemer. Inkscape bruker standarden Scalable Vector Graphics (SVG), men kan lagre filer i andre format også. Alternativene til Inkscape er Sodipodi (åpen kildekode), Illustrator, CorelDraw, og Xara X. Så vidt vi vet fins det ingen utgave av Inkspace som er tilpasset barn eller ungdom. Akkurat som med GIMP kreves det flere dager med prøving og feiling for å mestre Inkspace. Vi har likevel valgt å ta med Inkspace fordi programmet passer så godt til å lage filer som er lette å forstørre og forminske til bruk på mobiltelefoner eller lignende.

Ressurser
Dokumentasjon.
Billedgalleri av filer laget med Inkspace.
Bok: Inkscape: Guide to a Vector Drawing Program (Digital Short Cut), 2nd Edition.

OpenOffice

OpenOffice er et program som tilbyr tekstbehandling, presentasjoner, regneark, grafikk og databaser. Det kan kjøres i Linux, Mac og Windows. OpenOffice støtter ODF (Open Document Format) så vel som Windows formater som doc og ppt. Microsoft Office 2007 (ca $149) er det viktigste alternativet til OpenOffice .

Processing

Processing er et programmeringsspråk designet for å skape og manipulere bilder, animasjon og interaksjon. Nybegynnere kan skrive sine egne program allerede etter få minutter med opplæring. Processing-systemet legger til rette for at man kan lære seg flere grafikk- og interaksjonsteknikker, inkludert tegning ved bruk av vektor og raster, billedbehandling, fargemodeller, bruk av mus og keyboard, nettverkskommunikasjon og objekt-orientert programmering. Erfarne brukere kan opprette bibliotek som inneholder tilleggsfunksjoner, og på denne måten bygge ut Processing med lydredigering, muligheter for å sende og motta data i forskjellige format – til og med 2D og 3D format.
Processing ble skapt som et domene-spesifikt tillegg til Java og var rettet mot kunstnere og designere. Systemet er ikke tilpasset barn og ungdom og det kan være vanskelig å lære seg. Om du er interessert i å lære mer om Processing så si fra til oss i ArTe. Processing opererer med tekstfiler med endelsen .pde.

Ressurser
Last ned Processing.
Grunnleggende eksempler: Klikk på CreateGraphics og se på hvordan programmet oppfører seg når du beveger musa. Se på koden som står under. Hvis dette fascinerer deg, så se på andre eksempler og prøv selv. Hvis ikke, velg deg et annet verktøy og kanskje kommer du tilbake til Processing om noen år.
Music video made with Processing + Ess library.

Scratch

Scratch er et programmeringsspråk som gjør det enkelt for elever fra en alder på 8 å lage egne interaktive historier, animasjoner, spill, musikk og kunst, og dele det de har laget på nettet. Scratch er skapt av Lifelong Kindergarten Group ved MIT Media Lab. Denne gruppen ønsker å dele både programvaren og dokumentasjonen av Scratch-verktøyet, men utenforstående kan imidlertid ikke delta i selve utviklingen av Scratch. Med Scratch lager du sprites, det vil si små bilder, som du tildeler egenskaper – som for eksempel lyd eller bevegelse – ved å gi hver sprite et script (en slags oppskrift). Du kan lage personer som danser, synger og samhandler. Du kan også lage figurer som snurrer og beveger seg basert på musas bevegelser eller koble bilder med lydeffekter og musikklipp som du kan bruke til interaktive bursdagskort eller interaktive skoleoppgaver. Scratch-filene har endelsen .sb. Scratch aksepterer bilder i formatet png og lydfiler i formatet wav. Du kan også ta opp lyd direkte i programmet. Når du har laget noe i Scratch kan du dele det på Scratch nettsiden på samme måte som du deler videoer på Youtube og Flickr. Nettsiden har rundt 360 000 tilgjengelige prosjekter, noe som tilsammen utgjør mer enn 9 millioner scripts, og mer enn 2 millioner sprites laget av mer enn 50 000 deltakere. Scratch har over 200 000 registrerte medlemmer.

Ressurser
Linux versjonen.
Et eksempel: Om du trykker på linken kan du se og høre på historien. Om du har installert Scratch dukker sannsynligvis “bowl of memories” opp under “stories”. Du kan laste ned prosjektet og åpne det med Scratch. Dette prosjektets bowl of memories har 4 sprites (stage, earrings, keys og instructions). Scratch-filene har endelsen .sb.
Bilde av Project Bowl of Memories”

Tux Paint

Tux Paint er et gratis tegneprogram for aldersgruppen 3-12. Tux Paint kombinerer brukervennlighet med morsomme lydeffekter. Programmet er ideelt for de som trenger et minimum av tegneverktøy og som vil la kreativiteten få utløp fra første sekund. Tux Paint er så enkelt at små barn kan bruke det, men også mer erfarne brukere kan ha god nytte av det ved å lage sine egne “brushes” og “stamps” (både lyd og bilde). Et stamp er et bilde (i formatet png), som er knyttet til en lyd (i formatet ogg og wav) og en forklarende tekst. I Tux Paint kan man lagre filer og åpne dem igjen, men man kan ikke bruke layers eller stille inn på for eksempel farger eller filtere, slik man kan i GIMP og andre mer avanserte program. Tux Paint er ikke spesielt selvforklarende når det kommer til lagring av filer og formater. Det kan være lurt å lese bruksanvisningen før man setter i gang, fordi filene man lagrer ikke alltid havner på samme sted.
Tux Paint har over 100 stamps man kan bruke, og Inkscape kan brukes til å lage stamps i svg format som man så kan bruke i Tux Paint. Nettsiden har et galleri med hundrevis av prosjekter hvor barn kan dele det de har laget. Et alternativ til programmet er Microsoft Paint.

Ressurser
Nettside med intruksjoner og hundrevis av prosjekter.
Introduksjonsvideo.

Oppsummering og diskusjon

Vi har nå sett på åtte verktøy som vi har valgt ut med tanke på ArTes formål. Det fins selvfølgelig alternativer som vi ikke har nevnt, for eksempel fins programmet Alice [32] som et alternativ til Scratch, men vi har valgt å kun representere de programmene som er enklest å forstå og bruke. La oss nå se på hvordan de verktøyene vi har presentert er knyttet til formålene med prosjektet ArTe.

  1. Åpenhet
    Alle de nevnte åtte verktøyene har en åpen kildekode. Arduino og Processing er programmeringsspråk som avhenger av tekstfiler, og Scratch bruker kun sitt eget format, sb. De resterende programmene, altså GIMP, Audacity, Inkspace, OpenOffice.org og Tux Paint, støtter alle åpne format.
  2. Brukervennlighet for ungdom
    Scratch er tilpasset alderen åtte og opp. Tux Paint er rettet mot aldersgruppen 3-12 år. Alle de andre verktøyene er ikke spesielt tilpasset barn eller ungdom.
  3. Ny mediakunst
    Arduino kan brukes til å utvikle og programmere installasjoner. Processing er blitt utviklet av kunstnere og for kunstnere for å kunne programmere kunstinnstallasjoner med bilder og animasjoner. GIMP, Inkspace og Tux Paint er billedbehandlingsprogrammer, mens Audacity er et lydbehandlingsprogram. Scratch passer til å lage digitale fortellinger. OpenOffice kan brukes til å lage billedfortellinger og tekstfiler slik som i powerpoint.
  4. Samarbeid og deling
    Alle de åtte verktøyene har nettsider hvor man kan finne brukermanualer, eksempler og forum. Nettsidene til Scratch og Tux Paint har i tillegg løsninger for deling og remiksing av media. Scratch har faktisk 300 000 prosjekter laget av tilsammen 50 000 personer tilgjengelig på sine sider.

  5. Informasjonsteknologi
    Arduino og Processing er tradisjonelle programmeringsspråk, mens Scratch er designet for å gjøre programmering attraktivt for barn og unge. De fem andre verktøyene krever ikke noen form for programmering.

Under finner du verktøy vi har vurdert å bruke i ArTe prosjektet.

  1. OpenStreetMap og andre kartverktøy med åpen kildekode. Se en komplett liste på Resources .
  2. Alice er et 3D progammeringsmiljø som gjør det mulig å lage animasjoner for bruk i digitale historier, interaktive spill, eller bare som en video man kan legge ut på nettet. Alice passer ikke for ArTe fordi det er laget for bruk i videregående- og høyskoler. Storytelling Alice derimot, er laget for ungdomsskolen, men dessverre fungerer programmet kun i Windows. Alice er et godt program for elever som vil lære seg skikkelig programmering.
  3. Pure Data (Pd) er et programmeringsmiljø for lyd, video og grafikkprosessering i sanntid. Det støtter .pd og .pat (MAX format). Max/MSP ($495) er det viktigste kommersielle alternativet til Pure Data.
    Pure Data tutorial for nybegynnere .
  4. Når det gjelder videoredigering, har vi installert og prøvd ut VideoCut, Avidemux, og Cinelerra i Linux Ubuntu. For å konvertere videoer har vi brukt VLC media player. For enkel videoredigering har vi også brukt de verktøyene som tilbys av youtube. ArTe prosjektet vil ikke anbefale et spesifikt verktøy for videoredigering fordi vi mener dette valget er svært avhengig av operativsystem man bruker. Vi er derimot tilgjengelige for spørsmål!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: